Til Mor og Far ( Post Mortem ).
Ætt på Mors side etter Elias Figenschou den første barokkunstneren i landet. Hvis bror var Hans Matihas Figenschousom var Adlet i Østerike for sine glimrende sko. Gikk i tjeneste for Christian 4. I Det Odenbolske Riket, nå Danmark, etter å ha solgt sitt gods i Hindenlang, Bayern. Elias Malte.
På Deres gods i Hindelang ble den første Boka i Moderne hesteavl skrevet. Mormor Sara Gai. ( eldst ). Stammer fra Sibirsamene ( Russisk Ortodoks )., var bosatt i Munkefjorden.
Bøker og forskningsresultater på Universitetet i Tromsø etter Dem. Morfar Olaf ( eldst ) Figenschou, samt at hans Oldefar Grunnla handelsstanden i Kirkenes, men Embetsmenn forsynte seg av hans Formue.
Eldste Barn og rett ned etter Elias Figenschou, hvis brødre var Spioner og Russiske Partisaner i Finnmark ,( Kåre og Ragnvald Figenschou ).De passet på at Krigsseilerne kom frem til Russerne med Forsyninger.
Ætt fra fars side etter Oldefar Grønning fra Stadsbygd Fosen Trøndelag. Far : Ole H. Grønning oppkalt etter hans onkel Ole Grønning, en Pioneerdykker fra begynnelsen av 1900 tallet.
H etter min Farfar Harald Grønning ( eldst ), Artelerist fra Værnes, var gift med Johanna ( eldst ) Onsøen, Einar Tambarskjelve har vi Jaget før. Altså Ole Haraldsøn Grønning. Artelerist fra Fredrikstad, Tysklandsbrigaden, Lebanon. Stoppet i Forsvaret p.g.a kommunistjaget til Amerikanerne.
Mor : Karen Figenschoue eldste Barn etter min Morfar Olaf Figenschoe, gift Grønning. Min Mor var SvenskungeFra Kirkenes etter 2. Verdenskrig.Kirkenes var mere Bombet enn Malta historisk sett, så hun har vært ut en vinterdag før.
Jeg oppkalt etter Farfar, mellomnavn etter Far : Hilsen Halvard O. ( Olesøn ). Grønning. Lyceé Chanzy, Ardenne hos Collot. Kristelig Videregående skole Trøndelag ( KVT ).
Kavalerist fra Befalsskolen på Trandum, som bodde på selveste Kongerommet på Befalsskolen For Kavaleriet. Brig/N, Trondheim Økonomiske Høgskole H.I.S.T, Bosnia-Hertzegovinia som NK PX. Universite de Caen, Normandie ( Maitrice Economie et Gestion ).
Plukket opp av Briksen i tidlig alder. Université Caen Basse-Normandie : Halvard er et gammelt Norønt Navn, og betyr Steinvokter.Var Gift med En Italiensk Delikatesse fra Puebla Mexico. Ranchera Fra Rancho El Rosario D.F Mexico.
Jeg giftet meg på Ranchen til min Onkelen til min Donnaita, og der var det alt fra Kardinaler, Gamle Italienske Familier i Mexico, Atomforskere, samt at Det var det som var av Fyrverkeri. Onkelen ( TIO ). Laget trappen i filmen CASABLANCA.
Dette medførte at 3000 melkekyr rautet inn Giftemålet med vår vannvittige Fæst uten å sitte å høre på Taler på gamle Rørstoler, og alt fra Stoler til Bord hadde sine respektive hvite trekk og Lange duker. Hver Familie sitt eget Bord. Etterkommerne etter Pancho Villa var der også.
Min Mor av Russisk Ortodoks Herkomst fulgte meg opp Kirkegulvet, Jeg Norsk Protestant og Donnaita Mexikansk Katolikk.
Bor i Nøttelia, Gamle Kongevei, Buvika, Skaun Kommune, Sør-Trøndelag. Rosario betyr Rosenkrans.Min Oldefar Grønning Kom Fra Stadsbygd Fosen.
- På Fosen er det To gårder som heter Grønning. Jeg kommer fra Gården med Offiserstanden, som i sin tid blant annet bygde vei fra Fosen til Trondheim. Den andre Prestegården huset Prestfaen med sitt Geistelige Pisspreik, og den andre gården Grønning sjøl, hvorhen som sagt Offiserstanden og Økonomien holdt til. Det var Blokade av landet, og Grønning syntes synd på rottene rundt ham som sultet, og Brukte sin formue på å holde rasket i Livet, for det var Uår i Landet. Da det igjen ble bedre tider, så ble Grønning da Behandlet, som tateren av Presteskapet, for da som nå å se sitt snitt i å spre Vranglæren sin siden de hadde fått Kollekten sin. Skal vi hive de ny Garnene, og Presten ropte : ” Se igjennom disse ruter og la ikke satan kløve Deres hjerter, og alle ropte Spar, Spar, Spar. Denne gangen får presten ihvertfall takke for at Kollekthatten kommer tilbake.
- Jeg er en Mann med det perfekte Auteritetsproblem, som har blitt Mishandlet, Trakasert, og Manipulert av Psykiatrien i 16 år i et reir Politiet ofte bruker, som ekstra Fengsel, bare for å pakke bort brysomme Borgere, som setter spørsmålstegn med Deres Metoder, siden Politistanden ikke har lov å rekrutere fra Befals -, og Offiserkorps, som kommer i fra Forsvaret. Politiet har satt Rikets sikkerhet i en Problemstilling. Det er bare på Nordsjøen Anti-Terror Politi og Forsvarets Spesialkommando har lov å operere sammen. Ellers skal Politi og Forsvar være adskilt i følge Grunnloven av 1814, og de har ikke lov å snakke sammen en gang om Rikets sikkerhet, for det er Meningen Forsvaret med Verneplikt, skal ha Kontrollmyndighet sammen med Befal og Offiserer. Jeg har aldri skiftet uniform, men det er mange fra Forsvaret, som ikke har gjort leksene sine. Det er ikke jeg som har ei Politiutdannelse, som er bortkastet i følge Grunnloven av 1814, og ikke skal denne lov forandres heller, for da blir det surr i de hemmelige tjenester, både inne og ute. Siden jeg stammer fra Tysk Høyadel, som gikk i tjeneste hos Danskene med Christian 4. , men ble plyndret etter noter, så har jeg lagt det Danske Kongehuset med dets etterkommere for hat, for lenge siden. Jeg Kaller meg selv for Europeer og har vært Sør for Dovre og Nord for Steinkjær, samt alltid har vært av den oppfatningen at Blod er tykkere enn Vann. Har min egen familie å tenke på jeg, og finner meg bare ikke i prakk. Kan de jævla Politikerne, fortelle Dupont, oh Legestanden med det styggeste som er laget, som er en Rettspsykiaterne at det er alt for sent å være etterpåklok. Alkohol øker blodgjennomstrømningen, og det gjør røyk også, så de kan stikke av fra meg, mitt og mine.
Jarl er en tittel som ble brukt i middelalderen på de høyeste adelsmennene i Norge. Fra 1200-tallet ble tittelen avløst av hertug (fra tysk «herzog»), og tilsvarer dette i norsk og nordisk historie.
I tidligere tider kunne en jarl være en suveren fyrste uavhengig av kongemakten, f.eks. Håkon ladejarl.
Den engelske tittelen Earl blir ofte feilaktig oversatt til jarl på norsk, men en engelsk earl tilsvarer greve.
Den eldste benevnelsen betyr trolig «fri mann av god ætt og høy byrd», og ble brukt om høvdinger i rikssamlingstida. Olav den Hellige hadde bare én jarl, med rang etter kongen, men over lendmann. Etter Magnus Lagabøtes hirdskrå ble en jarl likestilt med en hertug i retter og plikter, men han fikk ikke sitte i høysetet ved kongen. Jarlenavnet ble gitt til de som stod kongehuset nær (ektefødte sønner, brødre og nært inngifte). Den siste jarlen i Norge var erkebiskop Jørund som døde i 1309.
Tittelen erilaR, som forekommer på mange norske og vest-svenske runesteiner fra urnordisk tid skal da bety herul, i overført betydning «runemester» eller «kultprest». Man antar at dette ordet også kan ha gitt opphav til jarletittelen.
Baron er en adelstittel, i noen land den laveste høyadelige tittel. Kvinner tituleres baronesse.
Tittelen kommer fra gammelfransk baron, som igjen er avledet av gammelhøytysk og latin (liber) baro, som betyr «(fri) mann» eller «(fri) kriger». Ordet falt etterhvert sammen med sin gammelengelske kognat beorn, som betød «adelsmann».
I Sentral- og Nord-Europa har tittelen blitt brukt vekslende og ofte synonymt med den lignende adelstittelen friherre. Den rang både baroner og friherrer har, kalles friherrelig stand. Baron blir også brukt som tiltaleform for personer som har tittelen friherre.
I middelalderen betegnet baron en vasall. I Tyskland ble den etterhvert brukt om friherrer, dvs. adelige som stod umiddelbart under keiseren. I England ble den senere brukt om Overhusets verdslige medlemmer.
I Norge ble tittelen baron innført av Magnus Lagabøte i 1277, da lendmennene ble gitt denne tittelen. Håkon V avskaffet tittelen sammen med lendmannsverdigheten i 1308, men de som allerede hadde tittelen fikk beholde den til sin død.
I Danmark ble tittelen innført sammen med grevetittelen i 1671, da Christian V innførte en klasse av betitlet høyadel (den gamle danske adelen var ubetitlet). Tittelen kunne tildeles alle som eide nok jord. Et særtrekk ved det danske systemet er at det ble skilt mellom titler som var knyttet til bestemte len og titler som ikke var det. Dersom tittelen var knyttet til et len ble den kalt lensbaron eller lensgreve. Det fantes også titulære baroner og grever. Det var bare slektens hovedmann som arvet tittelen som lensbaron (eller lensgreve); andre slektsmedlemmer (dvs. agnatiske etterkommere) ble baroner eller baronesser. I tillegg var danske adelspatenter for grever bestemt slik at bare slektens hovedmann var greve og hans hustru grevinne, mens andre slektsmedlemmer var baroner og baronesser (med unntak av døtre av grever, som fikk tittelen komtesse). Det ble bare tildelt en lensbarontittel knyttet til et norsk len (baroni), Rosendal. Barontittelen er personlig og kan, som andre danske adelstitler, og adelskap i seg selv, bare arves agnatisk. Tittelen kan ikke selges, eller arves av andre enn agnatiske slektsmedlemmer.
Baroner tilhører ikke nødvendigvis en høyere klasse av adel enn ubetitlet adel; det legges ofte større vekt på hvor gamle slektene er og om de tilhører det som gjerne betegnes som uradel eller «eldgammel adel» enn hvilke titler de har.
I korrekt skriftlig omtale plasseres tittelen på dansk, norsk og tysk mellom for- og slektsnavnet, uten komma (Fornavn baron Slektsnavn). På svensk plasseres den oftere foran navnet (baron Fornavn Slektsnavn).
Det finnes rangkrone for friherre/baron, men rangkronens utforming varierer med de forskjellige land og tidsperioder.
About Elias Hansen Figenschou
Elias Figenschou ble født omkring 1599, angivelig på et gods i Bayern, i den lille byen Hindelang. Byen beskrives som porten til Italia. Der drev familien Figenschou et stutteri som var kjent over hele Europa. Godset ble forøvrig solgt i 1600 til den mektige familien Fugger. Verdt å nevne er også at verdens første bok om hesteavl ble skrevet på godset i Bayern
Elias Fiigenschow var sønn av sadelmaker (Freiherr) Hans Fiigenschow som flyttet fra Bregenz i Østerrike desember 1599 til København invitert av kong Christian IV.
Elias var født 1599 og døde i 1660. I norsk kunsthistorie er han kjent som den mest betydningsfulle representant for Nederland-inspirert barokkmalerkunst i Norge, og regnes som den første barokkmaler.
Fra 1641 finnes det signerte arbeider fra hans hånd i Norge og i 1645 er han bosatt i kunstnerkvarteret i Bergen. I Innvik kirke finnes det to signerte og idealiserte portretter av sogneprest Bendix Friis og av hans hustru Agnete Gabelsen. Vi finner også epitafier fra hans hånd andre steder, blant annet i Ulvik i Hardanger. Hans portrett fra 1656 av Christian IV på lit de parade, som henger i Bergen Billedgalleri er antagelig malt etter maleri på Wendelborg slott i Danmark.
I Skoklosters slotts tavelmagasin finns hans målning Halsnöy kloster (1656). Skokloster ligger norr om Enköping, Sverige. Om man frågar slottsintendenten snällt så får man följa ut i magasinet och se tavlan.
Blant kunstmalere og i flere leksika kalles han fortsatt feilaktig for Elias Fiigenschoug. ——————– http://no.wikipedia.org/wiki/Elias_Figenschou
Elias Figenschou, eller Elias Figenschoug, også skrevet Elias Hansen Figenschou, Figenschau og Fiigenschow, (født 1599, død 1660) var en av Nordens fremste barokkmalere på 1600-tallet.
Elias Figenschou ble født omkring 1599, angivelig på et gods i Bayern, i den lille byen Hindelang. Byen beskrives som porten til Italia. Der drev familien Figenschou et stutteri som var kjent over hele Europa. Godset ble forøvrig solgt i 1600 til den mektige familien Fugger. Verdt å nevne er også at verdens første bok om hesteavl ble skrevet på godset i Bayern. Faren til Elias het Hans Fügenschuh. Navnet Fügenschuh skal visstnok bety «skoen som ikke trykker» på oldtysk. Sko var et statussymbol. Hans var en anerkjent salmaker og viden kjent. På den tiden kunne man sammenligne en salmaker av hans kaliber med dagens bilfabrikanter. Figenschou produserte ypperste kvalitet, noe som førte til at de ble adlet i Østerrike. Hans takket ja til en invitasjon fra kong Christian 4. av Danmark og flyttet til København.
Elias utdannet seg i Nederland og kom til Bergen der han virket. Han malte også Norges første kjente landskapsmaleri, det er av Halsnøy kloster og henger på veggen i Skoklosters slott utenfor Stockholm. Elias giftet seg med datteren til fogden i Salten, hun het Anna Christensdatter Bloch. Faren het Christen Jensøn Bloch og moren var Birgitte Andersdatter Benkestok. Elias døde relativt tidlig, og Anne giftet seg med fogden i Troms. Barna ble med nordover og ga mange etterkommere.
Kunstneren Ernst Lockertsen (1931-2003) fra Karlsøy i Troms var en direkte etterkommer av Elias Figenschou. ———–
http://www.nermo.org/slekt/d0007/g0000037.html#I8865
1599 – 1660
* RESIDENCE: 6 barn. ”Norges eldste lanskapsmaler”
* OCCUPATION: Contrafeier og kunstmaler
* BIRTH: 1599, Hindelang, Bayern, TY
* DEATH: 1660, Bergen
———–
Elias Figenschou, eller Elias Figenschoug, også skrevet Elias Hansen Figenschou, Figenschau og Fiigenschow, (født 1599, død 1660) var en av Nordens fremste barokkmalere på 1600-tallet.
Elias Figenschou ble født omkring 1599, angivelig på et gods i Bayern, i den lille byen Hindelang. Byen beskrives som porten til Italia. Der drev familien Figenschou et stutteri som var kjent over hele Europa. Godset ble forøvrig solgt i 1600 til den mektige familien Fugger. Verdt å nevne er også at verdens første bok om hesteavl ble skrevet på godset i Bayern. Faren til Elias het Hans Fügenschuh. Navnet Fügenschuh skal visstnok bety «skoen som ikke trykker» på oldtysk. Sko var et statussymbol. Hans var en anerkjent salmaker og viden kjent. På den tiden kunne man sammenligne en salmaker av hans kaliber med dagens bilfabrikanter. Figenschou produserte ypperste kvalitet, noe som førte til at de ble adlet i Østerrike. Hans takket ja til en invitasjon fra kong Christian 4. av Danmark og flyttet til København.
Elias utdannet seg i Nederland og kom til Bergen der han virket. Han malte også Norges første kjente landskapsmaleri, det er av Halsnøy kloster og henger på veggen i Skoklosters slott utenfor Stockholm. Elias giftet seg med datteren til fogden i Salten, hun het Anna Christensdatter Bloch. Faren het Christen Jensøn Bloch og moren var Birgitte Andersdatter Benkestok. Elias døde relativt tidlig, og Anne giftet seg med fogden i Troms. Barna ble med nordover og ga mange etterkommere.
Kunstneren Ernst Lockertsen (1931-2003) fra Karlsøy i Troms var en direkte etterkommer av Elias Figenschou.
——————– Painter artist in Bergen, Norway.
Elias Hansen Fiigenschow var Kunstmaler. Han ble født i 1599 i København, Danmark. Han giftet seg med Anne Christensdatter Bloch, datter av Christen Jenssøn og Birgitte Andersdatter, før 1645.1 Elias Hansen Fiigenschow døde i 1660 i Bergen, Hordaland. Se også NBL (Nor): http://snl.no/.nbl_biografi/Elias_Fiigenschoug/utdypning. Barn av Elias Hansen Fiigenschow og Anne Christensdatter Bloch Kristina Eliasdatter Figenschou+ f. c 1650, d. c 1702 Catarina Eliasdatter Figenschou f. c 1655 Ermegard Eliasdatter Figenschou f. c 1655 Hans Eliassen Figenschou f. c 1655 Mathias Eliassen Figenschou f. c 1655 Elias Eliassen Figenschou f. c 1655 Jeremias Eliassen Figenschou+ f. 1 des. 1655, d. 24 feb. 1735
——————–
http://torkil.grindstein.info/slekt/getperson.php?personID=I16407&tree=slekt ——————– snl.no: Elias Fiigenschoug, Fugelschoug, Født i begynnelsen av 1600-tallet, fødested ukjent; Død senest 1661, dødssted ukjent. Maler. Foreldre: Antakelig kongelig hoffsalmaker Hans Fiigenschouch i København og Katharina fra Hindelang. Gift med Anna Christensdatter Bloch, datter av fogd Christen Jenssøn Bloch.
Elias Fiigenschoug var den betydeligste av de norske barokkmalerne. Vi kjenner mange av hans verker, for det meste portretter, men det er ikke mye vi vet om hans liv.
Fiigenschoug var antakelig utdannet i Nederland. Det er dokumentert at han hadde kontakt med kunstnerkretser i Amsterdam. Ifølge skattemanntallet for 1645 var han bosatt i Bergen, og 1652 omtales han som “Kontrefejeren i Bergen, Elias Fugelschoug”.
Fiigenschoug signerte gjerne sine malerier EF og hadde en stor produksjon. Først og fremst dreier det seg om portretter som viser en finstemt og nøktern realisme, typisk for nederlandsk maleri. En del av portrettene henger fremdeles i de kirker de opprinnelig ble bestilt til. De eldste sikre portretter fra Fiigenschougs hånd er fra 1641 og forestiller sognepresten i Leikanger i Sogn Erik Nordal og hustruen Lene Splidsdatter; særlig hun er fint karakterisert med sitt skulpturale, benete ansikt.
Fra 1643 er to fine portretter av borgermester i Bergen Ove Jensen og hustruen Karen Mauritsdatter Bosted. Andre karakterfulle portretter er bildene av Fiigenschougs svoger, sognepresten i Hadsel i Vesterålen Jens Christian Bloch og hustruen Maren Hansdatter Blix. Fra 1657 stammer to presteportretter i helfigur av bergensprestene Hans Samuelsen Schreuder (muligens posthumt) og hans sønn Otto Hansen Schreuder.
I slutten av 1640-årene malte Fiigenschoug et gruppebilde av sognepresten i Innvik i Nordfjord, Peder Gjeblesen (død 1647; portrettet er muligens posthumt), med hustru, datteren Agnete og hennes ektemann, sogneprest Bendix Friis, samt deres barn. Et dyktig utført mannsportrett er senere tilføyd mellom de to kvinnene, antakelig er dette Agnetes andre ektemann, sogneprest Absalon Jørgensen Beyer, som hun ektet 1650. Dette siste portrettet er tydelig utført av en annen kunstner, kanskje en nederlender med tilknytning til Fiigenschoug.
Fra omkring 1650 er et epitafium (minnebilde) over sognepresten i Ulvik, Thomas Samuelsen Uro, som er avbildet sammen med sin familie i storladne barokkomgivelser. Ytterligere noen portretter er attribuert Fiigenschoug, men disse må bli gjenstand for nærmere teknisk undersøkelse.
Fiigenschoug malte også religiøse motiver, hvor han bygde på kobberstikk etter Rubens. For kirkene i Ølve i Sunnhordland, på Vossevangen og i Skjerstad i Salten malte han altertavler, og til Mariakirken i Bergen utførte han tre store epitafier. Volcker-epitafiet fra 1640, med en fremstilling av Kongenes tilbedelse, bygger på Rubens’ maleri i St. Jean i Mechelen. Epitafiene over bergenskjøpmennene Johan Mestmacher og Hans Bonhoff er begge fra 1643. Begge har humørfylte portrettmedaljonger innfelt nederst.
1656 malte Fiigenschoug Christian 4 på likstrå, antakelig en direkte kopi etter Berent Hillwaerts maleri på Wedellsborg slott i Danmark. Samme år utførte han prospektet av Halsnøy kloster, som regnes for å være det eldste norske landskapsmaleri. Verker
* Volcker-epitafiet, 1640, tidl. i Mariakirken, Bergen, nå Historisk Museum, UiB
* Erik Nordal og Lene Splidsdatter, 1641, Leikanger kirke, Leikanger
* alterbilde, 1642, Voss kirke, Voss
* epitafium over Johan Mestmacher, 1643, Mariakirken, Bergen
* epitafium over Hans Bonhoff, 1643, Mariakirken
* Ove Jensen og Karen Mauritsdatter Bosted, 1643, Stranges Stiftelse (Fortidsminneforeningen, Bergensavd.), Bergen
* altertavle, 1644, Ølve kirke, Kvinnherad
* Peder Gjeblesen, Bendix Friis og Absalon Jørgensen Beyer (gruppeportrett med hustruer og barn), ca. 1647, Innvik kirke, Stryn
* epitafium over Thomas Samuelsen Uro med familie, ca. 1650, Ulvik kirke, Ulvik
* Jens Christian Bloch og Maren Hansdatter Blix, 1650-årene, Hadsel kirke, Hadsel
* altertavle, 1651–52 (senere tapt), Skjerstad kirke, Skjerstad
* Hans Samuelsen Schreuder og Otto Hansen Schreuder, 1657, tidl. i Stadsbygd kirke, Rissa (returnert til Bergen domkirke 1945, senere ikke gjenfunnet)
* Christian 4 på likstrå, 1656, BKM
* Halsnøy kloster, 1656, Skokloster slott, Sverige
Kilder og litteratur
* Norske stiftelser, bd. 3, 1858
* B. E. Bendixen i BHFS 5, 1899, 6 og 7, 1900
* J. Brodahl, A. M. Wiesener og E. Lexow: “Elias Fiigenschoug, alias Fugelschoug”, i BHFS nr. 22, 1916
* A. Bugge: “Norske Portrætter restaurerede og undersøkte”, i Kunstmuseets Aarskrift 1921–1923, København 1924
* H. Grevenor: Norsk malerkunst under renessanse og barokk, 1927
* A. Bugge: biografi i NBL1, bd. 4, 1929
* H. Nerhus: Norsk landskapsmaleri og mesteren Elias Fiigenschoug, 1957
* C. U. Svarstad: “Gåten om vårt første landskapsmaleri løst?”, i Aftenp. 18. og 19.2.1970
* S. Christie: Den lutherske ikonografi i Norge inntil 1800,1973
* d.s.: biografi i NKL, bd. 1, 1982
——————– Elias Fiigenschoug var den betydeligste av de norske barokkmalerne. Vi kjenner mange av hans verker, for det meste portretter, men det er ikke mye vi vet om hans liv . Virket i Bergen fra 1640 – 1650.
Data henta fra – http://snl.no/.nbl_biografi/Elias_Fiigenschoug/utdypning
- http://vestraat.net/rossfjord-o/p111.htm#i11516
- http://stromsnes.info/PhpGedView/individual.php?pid=I2208&ged=slekten.ged&tab=0
- http://no.wikipedia.org/wiki/Elias_Figenschou ——————– Elias Fiigenschoug er av ukjent herkomst. Han virket iallfall fra ca. 1640 og til sin død ca. 1660 som kunstmaler, «contrafeyer», i Bergen. I Norsk biografisk leksikon b. IV s. 124 sier professor Anders Bugge om Fiigenschoug: «Ved siden av Gottfried Hendtzschel er han den betydeligste av våre malere i det 17. århundre og av de to åpenbart den mest kultiverte».
Hans Mathiassen Fügenschuh (Figenschow) (1560 – 1629)
‹ Tilbake til slekts-/etternavnet Fügenschuh
- Kontakt profiladministrator
- View family tree
- Vis arkivoppføringer
Se hele profilen til Hans Mathiassen Fügenschuh (Figenschow):
- See if you are related to Hans Mathiassen Fügenschuh (Figenschow)
- Request to view Hans Mathiassen Fügenschuh (Figenschow)
Nicknames: “Fügenschuh” Birthdate: 1560 Birthplace: Hindelang, Bayern, Germany Death: Died 1629 in København Occupation: Baron, Hovsadelmakare i Köpenhamn, Hoffsalmaker København, Kjøpte hus 1625 I København, Kunstalmaker (hoffet i Københaven), Hoffsalmaker fra hindelang Tyskland, senere bosatt i københavn. Hoffsalmaker, sannsynligvis ved slottet i København.
Elias Fiigenschoug
Tips oss hvis dette innlegget er upassende